Smerte, min kjærkomne venn du svikter ei når alt annet er ikledd bedrag
Lyset, så ukjent og fjernt minner om en gammel kjenning som nå fordømmer hvert steg og hver tanke jeg tenker
Her er alt jeg eier min sorg, min angst, mitt dødsønske så ikke kom her og redd meg jeg vil heller drepes enn å glemme den sorg jeg har
Jeg forakter alt som glimer av håp og mine øyne har lukket seg for godt nå ser jeg døden sende roser med mitt navn det varmer godt i en utgrått sjel, det fyller opp mitt savn
Se minnene brenner se ordene svir se blemmene skapt av svikende frender se mitt bryst revet opp av kjærlighetens løgn
Her er alt jeg eier min sorg, min angst, mitt dødsønske så ikke kom her og redd meg jeg vil heller drepes enn å glemme den sorg jeg har
Smerte, min kjærkomne venn du sviktet ei, du har fulgt meg til veis ende
Ser du lyset min gamle kjenning? det er tid for å ta farvel men vi sees nok atter igjen