for hvert glass jeg tok kunne du bla meg som en åpen bok du spurte og fikk svar, jeg skjønte litt for sent hva planen var jeg var blind og raus, du bare smilte lurt og holdt deg taus jeg kunne like godt ha gitt deg nøklene til huset mitt latt deg le av sorgen inni hjertet mitt vist deg alle likene i skapet mitt latt deg se meg føde første barnet mitt
jeg sa for mye til deg, når skal jeg lære å begrense meg? jeg ga deg mer ann alt, jeg tar tilbake alt jeg har fortalt helst aldri tenk på meg, glem hva jeg het og alt jeg sa til deg jeg skulle aldri ha gitt deg nøklene til huset mitt latt deg le av sorgen inni hjertet mitt vist deg alle likene i skapet mitt latt deg se meg føde første barnet mitt
du visste hva du ville ha, du så ditt snitt til å ta det du ville ta, men det blir aldri ditt