Og jinta sa tel sønnavind: Rør itte sløret på hatten min, for den lyt vare rein og pen så je kæin få møte min elskede venn
Og jinta gikk i sønnavind og svinse og svæinse i stasen sin På kryss og tvers og så på skrå, så hu sku bli sikker på æille fekk sjå
En hatt med slør og silkestrå og kjole med blonder på kragen, to kvite skor med sløyfer på og strømper så klare som dagen.
Og jinta kom i sønnavind og sto som ei rose for gutten sin, hæin lange ut en kraftig arm og røske så inn tel sin bankende barm enn hatt med slør...
Og dagen kom med sønnavind før hu kunne sleppe fra gutten sin, hu smaug seg fram så stilt på tå og håpet så inderlig ingen fekk sjå enn hatt med slør...
Og jinta sov med smil på kinn og drømte så deilig om gutten sin, hu vogga seg i søvnen inn, og ute på klesnora vogga i vind enn hatt med slør...