Det gaar en vei over fjellet Inn i de dype skogers savn Garder her led grusom skjebne Ved likbaal sørget mang en ravn
Pesten trod den Norske mark Fra havn over land til annen havn Med tunge subbende skritt den seg Inn i de dype skogers favn Dauden i sort gjorde sjelen frossen, Gjorde huden veik under en norrøn himmel
Det gaar en vei over fjellet Inn i de dype skogers favn Langsom vandring fører meg Inn i det dunkle skogsriket
For aa finde en gard, eldet og forlatt Fra en ensom, sort og endeløs natt...