Over Bleknede Blåner Til Dommedag [1994 - For all tid]
Langt om lenge det stormens blest Slår tidevannets sprekninger Slår hav på en skatt Har snart alle skogstjern frosset Og snøen dekker en fjelltopp
Stripels kriger traust han var Som satte sitt mot i gammel tid Vandrer hen til dodoy skar etter sin bane Storgildt strid
Bleser bleknede blåners land Overforlatt og dunkel jord Og bra for fedre som har seiret Norskehavets skumrings fjord
Reisen gjennom dimmen er grå For meg er den et skall av forfars liv
Blesne blekne blåner fjell Inn i en gråvendt natt Jeg reiser over bleknede blåners fjell Og her i mørket er jeg forlatt
Snart har snø tynget hver en grend Snart har kong vinter beseiret jord Her hvor en gang de gamle falt i marken For å legge den øde øy Og gjøre den ren
Over bleknede blåners fjell Jeg drar i dens dunkle mørkmanns ord Over land hvor fedres kamp har seiret Hvor vikingsverd satte tydelig spor
[English translation:]
[Over Fading Blue-Horizon Until Judgement Day]
Long in length the storm's blast wind Strikes tidewaters' ?? Strikes ocean over a treasure Has quickly all forest-ponds frozen And the snow covers a mountaintop Soldier strong he was Who sat unafraid in old days Wanders to death-island chasm after his pure honourable conflict Faded blue-horizon's land Deserted and black earth And good for forefathers who have ruled The Norwegian ocean's dusk's fjord The trip through dusk is grey For me is it a shell of forefathers' lives Fade blue mountains on the horizon Into a turned-grey night Travel over fading blue-horizon's mountains And here in darkness I am deserted Quickly has snow oppressed every bough Quickly has king winter conquered earth Here where once the old fell in the field in battle In order to lay the island to waste And make it clean Over fading blue-horizon's mountain T avel in its dark dark-man's word Over land where forefathers' battle has conquered Where Viking-sword sat plainly in sight