Føydd i flammar i tida før tid I muspellheimens gneistrande famn Føydd til sjelas djupaste mørke Før Audhumla urmor vakna
Når augo lyser av eit hat Eldre enn gudar og menn Då seer ein muspells ljos Som ikkje mann kan temja Den eldste kraft vil me aldri skjøna Djupt ned i eldriket vil mann aldri rå
Sterkare enn daudens grep Mektigare enn nomenes ljos Klokare enn Fimbul-Tul Meir svikfull enn Fårbautes son
Det som ein gong bar fram liv Og gav oss vår Moder Jord Skal venda attende i Surts flammar Vår lekam skal brennast ved Ragnarok Våre sjeler bindast i Frost og Eld
Fire
Born in a flames in the time before time In the sparkling embrace of Muspellheim Born to be your souls darked depths Before Audhumla, our ancient mother awakened
When your eyes is glowing with hate A hate older than both men and gods Then you see the light of Muspell To strong for any man to tame The oldest force will man never understand In the deepest domains of fire, man can never reign
Stronger than the grip of death Mightier than the lights of Norns Wiser than Fimbul-Tul More betraying than the son of Faarbaute
That, who once brought forth life And gave us Mother Earth Shall return in the flames of Surt Our flesh shall burn at Ragnarok Our souls shall be united in FROST & FIRE