På balkongen skuer hun og lengter Isøders Dronning Alene og gråtende bærer hun sorgen Isøders Dronning
I landet hvor dag er natt og natt er dag Ruver et slott med vegger av is Dekket av rimfrost Utenfor disse vegger eksisterer intet liv ...Minner om varme frosset
Fast i snøkrystaller I landet hvor vinden gråter Bor tragediens barn Født av frost og kulde, kledd i sorgen Fra hennes øyne renner tårer Som formes til perler ...Minner om glede frosset i perler av is
Kvinnen i isslottet bærer forbannelsen Der hvor hun vil dø Isøders Dronning
En ensom ravn flyr forbi Den søker videre mot varmen På vinger er den fri.. Kvinnen i isslottet bærer forbannelsen Der vil hun dø, men vil noen huske