Han rusler rundt på torget Med ryggen tynget ned av sorger Går sin daglige runde Blandt aviser og skrot Stolthet finnes ikke Lenger i det fortapte blikket Han ignoreres av alle Og har mistet alt mot
Så fortell ikke meg at du er ensom Og at solskinnet aldri når frem til deg Kom ta min hånd og bli med meg På en tur rundt i byen Så vil du snart forstå at Du tar fullstendig feil
Og kanskje har du sett Henne som alltid går alene Med stritt og skittent hår Og med fillete klær Hun hilser ikke på deg I hverken solskinn eller gråvær Går rundt med en gammel bag Og alt hun eier har hun der
Og hver kveld klokken elleve Sitter en gammel mann og skjelver På nattekaféen og drikker sin kalde te Han sitter og ser på verden Fra sin faste plass i hjørnet Han har ingen venner Men gir ikke opp for det
Det står en mann og venter Utenfor krigsseilernes senter Han lever på gamle minner Fra dengang han var helt Desembervinden nynner trist Mens dagslyset forsvinner Og skjult blir han som kun fikk Takk og farvel