Stolt er de nordnorske trollfjell, Med kapper av hvitt. Glemt der de tider de levde. Gjemt til den dag de bleke slikket av solen. -Og fjella ble gjort til stein.
Langs den nordnorske kyst, Med stolthet de hviler sin evighets sövn. -Med stolthet de hviler sin evighets sövn.
Du vakre, du mektige Vestland, Med ditt helnorske landskap. I din skog jeg har vandret. I din skog jeg atter vandre skal.
I östland med bukker og lier, Stolt under fullmönens skinn. I din frodige villmark. Der hvor midnatten rör.
Norge, din natt er meg kjör. Din skjönnhet nörer mitt hjerte. Den som deg er hyller, Fortjener ei heller ö gö pö din mark.