Hvorhen du går i li og i fjell en vinterdag, en sommer kvell ved fjord og fossevell Fra eng og mo med furutrær til havets bryn med fisker vær, og til de hvite skjær Møter du landet i trefarvet drakt svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt. Se en hvitstammet bjerk oppi lien rammer stripen av blåklokker inn mot den rødmalte stuen ved stien det er flagget som vaier i vind. Ja, så hvit som det hvite er sneen og det røde har kvellsolen fått og det blå gir sin farve til breen det er Norge i rødt, hvitt og blått.
En vår-dag i en solskinns stund på benken i studenter lund der sitter han og hun to unge nyutsprungne russ to ganske nylig tendte bluss i tredve grader pluss Hunn er som en gryende forsommer dag som farves av gjenskinnet fra det norske flagg. Ja, så hvit som det hvite er kjolen og så rød som det rø hennes kinn hennes øine er blå som fiolen hun er flagget som vaier i vind. Han har freidig og lyslugget panne og en lue i rødt har han fått. Med en lyseblå tiltro til landet står vår ungdom i rødt, hvitt og blått
Til ære for hver optimist Vi tender gleden bluss tilsist Med håpets lille gnist. Det flammer som et drømme syn Det blinker som av tusen lyn På himlen over by'n. Det stiger av mørket et eventyr slott Et fata morgana i rødt, hvitt og blått. Som et regnbuens tegn over skyen skal det engang i fremtiden stå. Se det blinker igjen over byen i det røde og hvite og blå. Det spres ifra gaten og torget over landet som nordmenn har fått. Du skal engang få se gamle Norge når det flammer i rødt, hvitt og blått.