Havnatt - Dagen Og Natta | Текст песни

• Тексты песен
• Havnatt
• Dagen Og Natta

av Tormod Skagestad (1946)

Dagen, ein leande gud, stig ned frå fjella. Han er som ein sterk og gla far
for skaugan, skyun og fjordan, - dem ler, dem jublar omkring han!
Vender'n seg bort, stilnar dem og hølt pusten, som går han bort før bestandig.
Tankefull legg han gullarman sine om skuldran på mørke fjell før han drar.
______
Je er ein sønn av dagen. Je trampar omkring med solblest i håret og sang på leppan -

Natta, ei tilslørt gudinne, stig ned frå fjella. Ho er som ei god men trøtt mor
for skyun, fjordan og skaugan. Dem kryp inn i famnen te ho. Gjømmer seg bort.
Over dem løftar ho stjernehimlen, som var'n ei lampe.
Og voggar dem inn i søvnen.
Søvnrytmen er i alt: i vatten som strømmer og strømmer i mørke, - i gras som gror.
______
Je er ein sønn av natta. Natt, legg mjuke og mørke hendar på augun mine.

Dagen kjem att frå ei vandring. Riv med ein latter landet tor søvn i mors fang.
Han løftar og riv sund bøljande kvite tåkelakna! Bles på skyun og fjordan
og skaugan! Tar dem i gullarman sine , ristar søvnen og døggslepet tå dem.
Folk som arbeir på marka i skaug- og elvesuset har solblest i håret. På leppan sang.
______
Av jord er je kømmi. Te jord ska je bli. Dagar og netter ska komma og gå foruten meg -

Day And Night

The day; a laughing God,
descends from the mountains.
He is a strong and joyful father
for the forest, skies and fjords.
They laugh and cheer around him.

He turns away, silences them and holds his breath
then leaves for all eternity.
Thoughtfully he lays his golden arms
around the shoulders of the dim mountains
before he leaves.

I am a son of the day.
I trample around with sunrays in my hair
and melodies on my lips.

The night is a veiled Goddess
descending from the mountains.
She is a good, yet tired mother
for the skies, fjords and forests.
They crawl into her embrace. Hide away.

Above them she lifts the starry sky
like a lamplight.
And rocks them to sleep.
The rhythm of sleep is in everything:
In the flowing water
in darkness and growing grass.

I am a son of the night
Night, lay soft and dark hands
over my eyes.

The day returns from its jaunt.
Laughing, he tears the sleeping land
out of their mother’s embrace.
He lifts and severs waving, white sheets of fog.
Breathes on the skies, fjords and forests.

Carries them in his golden arms
shakes the sleep and slumber off them.
The people who work in the fields
by the forest and the rivers,
have sunrays in their hair
and melodies on their lips.

From ashes I have come
unto ashes I shall return.
Days and nights shall come
and go without me.

Havnatt еще тексты