Jeg lagde mit hoved ved Elverhøy mine øyne finge en dvale så kom der to Jomfrugu gangandes fram der vilde så gjerne med sig tale.
Den eine støyk meg ved hviden kind den andre ho hviskra meg i øyra å statt up du fagreste ungersvend å lyster du dandsen at røre.
Elverhøy, og Elverhøy, og lyster du dansen at røra? Elverhøy, og Elverhøy, og lyster du dansen at røra?
Sat up fagre Ungersvend lyster du Dandsen at røre mine Jomfrugur skal for dig en Vise kvæde dan fagraste du lyster at høre.
Elverhøy, og Elverhøy, og lyster du dansen at røra? Elverhøy, og Elverhøy, og lyster du dansen at røra? Den rennandes strøm hun stildes derved som før var vandt til at rinde.
Elverhøy, og Elverhøy, og lyster du dansen at røra? Elverhøy, og Elverhøy, og lyster du dansen at røra?