Grinebiter en stille d¸d Hjems¸kt av en slukket gl¸d Evig m¸rke j¿velsk lyst¸rke
Skinndau i en varm kropp spunnet ut av d¸dens rokk sirkler ut av hat skal spinne m¸rkets makt igjen skal vinne
Sinnet svartmalt og stemmen gråtkvalt i et hav av tårer jeg ror med d¸dens årer Drevet av lyst bak skyggenes dyst under fullsatt måne jeg livet skal håne I denne stund Den siste blund ¸ynene er lukket og sjelen er trukket
I den siste time med min siste pine lar (jeg) verden fare i den siste finale
Roen den senkes m¸rket til meg sjenkes grå, kald og tåkelagt selvpåtatt men uten makt
Lever jeg fortsatt jeg begynner å tvile og legger meg ned i den siste hvile For tidlig f¸dsel for tidlig d¸d sjelen i vannskj¸dsel ¸ynene har mistet gl¸d Fornuft og tanke har sluppet taket det finnes ingen grunn til å se tilbake
I natten og de sorte kvelder jeg finner ro blandt m¸rkets treller