Avsindige jammerskrik grasserer gjennom mørket Og de besjelede flykter fra en substansiell virkelighet Der håpet om glede lengst har forgått Og intet er igjen men årtusner av lidelse ... og selvmord
Fortapt i en tidløs høst Aldri død Alltid døende
Felte trær bekledd av råte Nitjukk tåke og en etsende stank Gjennomborende kulde Og en flod - av blod
En usikkerhet som forvrengte dagens åsyn Fikk endelig oppleve sitt lys Da de prestisjefylte lederene av eldgammel tankeforvittring Endelig erkjente og forstod deres egen vekt og byrde Og uten bitterhet, åpenbarte livets evinnelige sløs ...til massens fortapelse