Det er mørkt En naken stillhet brer seg utover Et skjendet lik stirrer på meg Jeg skimter den likbleke huden Før det legger seg sakte ned igjen Og forenes med Moder Jord
Virkelighetsbegrepet er tapt Jeg greier ikke lenger å skildre Mellom drømmer, tanker og virkelighet For alt det er min egen Uforent med Moder Jord
Forent med meg selv I vakkert selvmord Mentalt, meningsløst Livet er et sløs Og jeg stirrer i to iskalde øyne Og ber så tappert om å forenes med de
Hvor blir det av min virkelighet? Hvor blir det av sannhet og løgner? Jeg greier ei å skildre mellom rett og galt Når jeg ikke vet om mine handlinger er eksistante Hvit av lengsel, blå av kulde Grønn av misunnelse Mørkegrønn