Mitt livstre råtnet bort i en strøm av forakt Jeg dvelte i skyggenes bekmørke blomstereng Avmaktsrustne kjettinger tvang meg i kne Lenket meg til det jeg ikke ville se
Det jeg elsket ble til støv Alt jeg hadde kjært ble sakte fortært Svakhet ble kronet til konge
Jeg reiser meg, suveren Med hodet hevet i all prakt Med blodet brusende hevet over all forakt I total triumf, et tempel i meg selv Jeg reiser meg suveren
I en annen tid ville alt vært som før I en annen tid ville jeg aldri slått tilbake Jeg har aldri før vært våken Aldri sett så klart, som jeg nå gjør
Jeg manifesterer som en koksgrå diamant Bølgen bryter over med en voksende kakofoni Bryggen knaker som en blodkarseksplosjon Min resolusjon er satt Ingenting er som før