Heming tog bogjen på sin bak
Og pilekorgi ved side
So mundi han seg åy fjölle gå
Han visste eit bjönnehie
Hemingen unge kunne på skiom renne
Han rende bå’ bratt og flatt
So lett han på skio flyge
Då blei han var i bergje inn
Bjartan elden lyse
Er inne sat den gamle Gygri
Og kara med naso i elde
Kor vil du av du usseldreng
Som kjerne so seint om kvelde
Er du komen i bergje ut
Å blive her dagane alle
So vil eg reise meg upp i land
Og lata vårt bryllaupe kalle
Gygri seg moy aust munde snu
Soli ho skeib i augo
Då blei ho i flintestein
Standane neri haugo
Heming took his bow and arrows
and put on his skis, and went bearhunting.
Young Heming was a good skier
He flew on his skis
He then saw a fire burning inside a mountain
In there sat the old witch Gygri,
poking in the fire:
"Where are you going so late at night, silly boy?
You shall stay here for the rest of your days,
and I will now go and invite guests to our wedding!"
Gygri went outside,
the sun shone in her eyes
and she turned to stone down in the field
Kalenda Maya еще тексты
Оценка текста
Статистика страницы на pesni.guru ▼
Просмотров сегодня: 1