Æ har bestandig elska høsten, sa ho fort høsten e et drama, den har alt åpninga med lyset gjennom løv, så vakkert, det e dømt te lå gå gålt Æ skulle gjerne vite ka de veit, blarne der de heng i all sin prakt veit de at de snart må sleppe taket at de blir te jord i neste akt?
Jo, æ ser at det e heftig, sa han tørt heftig og sånn passe dekadent løvet lar sæ falle, blad for blad tel treet står der nakent, himmelvendt Høsten e en klassiker, sa ho skjelvanes i svart og gull og rød leve for en siste dans med sommer også rett i bakken før å dø
Det å være eller ikkje, rett og slett, heile dette rommes i en høst sa ho og tok handa hannes hardt, som om det va han som trengte trøst Så du foretrekk tragedie, sa han han spurte ikkje om det va et tegn de hadde ikkje kjent kverandre lenge de gikk en tur, ho sa ho likte regn