De eies fremdeles av natt når alarmen går Drømmen har ennu feste I ansikt og hår Prinsessa I berget det blå Må slutte å spinne og begynne å gå Og risen som ikkje har hjertet på plass Må gi gass
En morra har bortvendt ansikt og smak av savn Ei kongsdatter skal over havet te fremmed havn Ranunkel med flette av gull Har sølt på sin bringebærgenser av ull På Kvitekong Valemon har Ingen ti tel å ri
De eies av oppbrukt dag når de hentes hjem Drømmen står fast I ei blkø og når ikkje frem Tornerose som prinsen skal få Må la være å gråte og ta nattdrakten på Tommeliten som trollpakket nesten fikk tatt Sir godnatt
De eies fremdeles av natt når alarmen går De bæres fra drømmen te dagen de ikkje forstår Prinsessa I berget det blå Må slutte å spinne og begynne å gå Og risen som ikkje har hjertet på plass Må gi gass