Københavnerkneipe - text Vi hadde gått langt i gamle brosteinsgate brosteinsgate e ikkje lagd for stillett Vi gikk der husan står trangt vi behøvde ikkje å prate det va sommer og vi gikk sammen ganske tett
Du fikk se ei kneipe vi gikk inn ei dør og ned nån trinn dit kor aldri sommern lukkes inn
Vi trengte kanskje litt tid Tel å venne oss te mørket her va bare duse lampe tent Her hadde dagen tatt fri her va rått og ingen tørke vi fant et bord her høsten bodde permanent
Københavnerkneipa fant vi inn ei dør og ned nån trinn dit kor aldri sommern lukkes inn
Ho kan ha vært 16 år der ho kom imella bordan bleik og vever med fortynna blikk Ho hadde langt, slitent hår og ho leita etter ordan spurte lavt etter penga tel en trikk
Københavnerkneipekelnern bad ho gå et anna sted vi bad jenta om å sett sæ ned
Æ sa såvidt et par ord da ho nesten blei på gråten spurte om ho kunne få ei øl ho sa ho kom hit ifjor klassetur med danskebÂten Æ hørte nu at ho va nordnorsk som mæ sjøl
Sa ho kom fra Senja fra et værhardt lite feskevær sa: Det storme ennu hardar her
Da vi endelig gikk så vi gjennom kjellerruta at ho igjen gikk rundt og tigde mynt og børst Ho nådde aldri nån trikk kom sæ sikkert aldri ut av kneipa der ho hadde gått for lenge tørst
Vi hadde gått langt i gamle brusteinsgate brusteinsgate e ikkje lagd for stillett