Hon glir inn I rommet, lommelerke på innerlommen Kort skjørt, hon e stram, stram som en tromme Hon har fått pass til ungen, det e to unge nabogutter De har bedt venner over mens ungen ennå sover Hon e ute på livet, seriøst hon e avhengig av det Hon burde holdt seg hjemme, hon vet det godt for John Olav sa det Men hon klarer ikkje, neh, det e som om de roper på hon Og de gjør det stadig, alltid når natten blir om til morgen
Hon sier ”Livet mitt e mitt til eg dauer Dette livet mitt e mitt til eg dauer” Maria, Maria Hon henger bare ut med no slaurer som selger knips og hører på Lars Vaular Dette e’kkje radio, radio, eller video, video, eller Super Mario Dette e bare radioaktive, biotisk makt I din videoaktige verden, Maria Maria, Supermaria Maria, Maria, Supermaria