[Refreng] Det e så mange rundt om her som vil dra meg ned Og de få som e på vei oppover vil’kkje ta meg med Men eg fortsetter som eg pleier, eg ska klare meg Eg må ta det med ro, må bare ta med ro
[Vers 1] Eg står på toppen av Fløyen, høyere enn de andre Klarner tankene ifra støyen og larmen I byen, men dras mot dypet som anker uten hav Navnet på hjemmet mitt e der hatten min henger, har slitt ut skoen Dras rundt i ring, vinglende i troen Du skjønner, i sene nattetimer når eg har røykt for mye Ser eg ansiktet til døde venner rundt om i byen Spretter litt, men fatter at minnet mitt fucker med hodet mitt, alt har satt sitt spor Han ble drept for han bærte en byrde Avisen skrev ingenting, for han drepte seg sjøl Og eg føler meg svimmel, men Prøver å bryte en sirkel og finne no’ styrke med nevene hevet mot himmelen
[Refreng x2]
[Vers 2] Hvil i ferd, eg e hvileløs Eg smiler skjevt, men min tvil e løs Den løper løpsk i gatene Må ringe en kompis før det e for sent, må ha en å prate med Men kem e vi til å snakke Stirrer døden i hvitøyet igjennom løpet av en hagle Trukket opp et kort, sluppet opp for par Fikk for mange spørsmål, sluppet opp for svar Noen ganger våkner eg med tanken at det eneste eg kan se fram til e å sovne igjen På kvelden og drømme meg vekk Selv om eg drømmer meg vekk Kan eg aldri noen sinne glømme det vekk Ka kan eg si om stedet eg bor? Vel, det e ’kke mye, men det e mer enn du tror Her e pes, her e stress, her e ves, her e gress Her e knips, heroin, her e Gud, her i byen e det