Det bodde en bonde ved en strand -Harpa toner vár og fin- To vakre døtre hadde han -Fa la la la la la la la la la- Den yngste til den eldre sa: "Kom la oss ned til elven dra."
Den yngste gikk føre som en sol, den eldre etter som orm i jord.
Den yngste satte seg på en stein, den eldste dyttet, hun var ikke sein.
Hun strakte ut sin hvite hand: "Å kjære søster hjelp meg i land!"
"Nei, hvis jeg ikke hjelper deg så vil din kjæreste ekte meg." Det var to gjetere ved den strand, og de fant liket da det drev i land. De tok fra hennes kropp et ben, og gjorde av det en harpe vén.
Og av tre lokker fra hennes hår, harpa gylllene strenger får.
Til søstrens bryllup ble harpa brakt. Der ble den på en stubbe lagt.
Og det var senere denne kveld, at harpa spilte helt av seg selv.
Og da den første strengen låt, Den talte om søstrens onde dåd. Og da den andre strengen slo, bruden som forstenet sto. Og da den tredje strengen lød, den onde søsteren falt om død.