I kveldsskumringens lys Og himlens røde favn Då ittelate du deg Et dypt savn
Tross trenås viskane ord Og bekkens rennane trøst E sporå itte deg som en evig røst
Lengselens hånd holde fast tak i meg Eg kan ikje se for meg Et liv uden deg Mødes der solå aldri går ner I ringanes speil eg ser På vår egen elv Av heila mitt hjerta eg håbe og eg ber Om Å få se deg igjen der
Fossens dundrane brøl Som gjenklang fra rommet i meg Så tomt og ensomt det står Uden deg
Bølgene skomme mot land Og drar med seg alt på sin vei Men minnene itte deg e Ennå skreve i sand