plutselig går dagene så fort lyset kommer og forsvinner og jeg har ikke fått gjort noen ting, jeg har bare prøvd å ikke gjøre noe galt og alle haster omkring, med sine viktige ting tror de snart skal komme frem
og der ute spiller alle spill alltid glippende brikker med regler ingen kjenner til og løfter om at det skjer noe stort om du bare holder ut det er en kort evighet det går så fort når du vet at du er en av dem
kom hjem, kjære, kom hjem legg hodet ditt i fanget mitt det er sånn vi skal vente til bråket er over og stormen har rast fra seg og alle har sluttet å sloss her er det ingen som kan finne oss
plutselig går dagene så fort hvilken by er du i nå? og hele tiden er du den jeg venter på for at jeg skal huske hvordan ting kan være bra og hvis jeg glemte hvor godt hånden min passer i din så husker jeg det nå
suddenly the days are speeding by the light comes and disappears and i haven’t managed to do anything – i’ve just tried not to do anything wrong and everyone is hurrying, with their important lives they think they’ll get somewhere soon
and out there everyone is playing games losing their grip on their pieces with rules that nobody knows and promises that something great will happen if you just keep going it’s a short eternity it goes so quickly when you know that you’re one of them
come home, my beloved, come home lay your head in my lap that’s how we’ll wait until the noise has stopped and the storm has finished raging and everyone has stopped fighting here there’s nobody who can find us
suddenly the days are speeding by which city are you in now? and all the time you are the one i am waiting for so i can remember how things can be good and if i forgot how well my hand fits into yours i remember it now