Upp, gledjest alle, gledjest no Med Fagnad, Fred og heilag Ro I Herren, dykkar Gleda! For Jesus han er no so n?r Og vil, daa han oss heve kj?r, Uti vaart Kjot seg kl?da.
Burt Sorg og Saknad or vaart Sinn! Guds Gleda lata me no inn, At me kann Jesus fagna
Med Bon og Hjartans Takk og Tru. Med honom skal i Fred me bu, Og Gleda aldri tagna.
Gud, lat din Fred, som hogre er, Enn Hug og Vit kann fata her, Vaart Hjarta vel faa vara I Kristus Jesus, at me maa So stor ei Jolegleda faa, Som aldri burt maa fara!