Skaur - Gammeldaga | Текст песни

• Тексты песен
• Skaur
• Gammeldaga

«Og kjærligheten blev verdens ophav…»
Dens fordervede haand
paa det jordslaatte folkeferd
Fabler om det eviggroenne skjoed
la seg nakkevridd rundt levnets hugsott
Fruktloest og forspilt
Livsgiver, doedsdriver
Til dets evne utspilte i manns overmot
gikk selvmordets lyteloese aargang i moete
Blaablodets grumsete brudesloer
renner nord og ned stitraakkete fjell
Forhatt…
Men aldri forlatt!
Og havdoetre slaar med andakt mot fjaerestein
da ljaaen paa naustdoeren banker
bare kraakefugl synger med lutret roest
om bortgjemt skatt fra gamle dager
La lysluggenes kamprop igjen nordover runge
da treets morkne rot ligger for raate
aereskjellet i gravsinnets oerkenjord
Nordland forsoeples ved svikerens tunge
helveien er dekket med hvite roser…
Moerketidens erotikk
mot den lysende forakt
La det levende lik snoeen begrave
I Bodoe by’s fordervede have!

Skaur еще тексты