når parasollen åpner seg I sjelelsk glimrer det langs spilene og verden blir kjønn
du er vanntårnet på på bordet
jeg danser på kanten av glasset og lengter mot regn og frodige skoger glir med et rykk og finner ut mellom isbitene at lykken er en utpult bigamist monogam med lidenskapen som eneste elskerinne
du kommer fra solavlede dyner og er fuktig med leppene nede søvn med sirupssøte mothaker
jeg drar meg opp på cocktailpinnen huler ut en isbit med tungen smeltevann på duken
solnedgangen rødmer når pinnen bikker
med sugerøret I munnen setter jeg tennene I cisternen tømmer den for vannkyss