Solen har for lengst Sett sin bane bak fjell Stille kveld foer skoddestorm En natt aa minnes her Blant nevrotiske moerke traer Hvor maanen streifer iskoldt I sin sorgtunge form Her hvor engler styrtet Dypt i havsets svelg Her hvor engler druknet Doedsdoedt skutt av lyn Roedt dett renner fra kirkevegg Og dyr i mann for teften Paa haand og fot med raggeskjugg Og fraad om galne kjeften Ulvgule oeyet som speiler Og ser i moerke natt Fra fjellet spist og bratt Hugrer aldri av frostens grep Kaldere enn alle de tusen kulder Med svarte fuglen paa saa blek en skulder Smykket med arr fra galgens rep