Soga fortel om ein store dust fra bibelbelte Han gikk inn i skogen for å prate med Gud Ned på kne foran busken, skammer seg for lysken Frykten for Gud er stor som den var hos hans mor Midt i en iherdig bønn høres et bråke drønn Fra intet kommer troll og klasker til hans knoll Langt inni drømmerike finnes ingen av hans like Der hvor drømmen bor, høres ikke Jehovas kor Alene for første gang drømmer han om pike fang, Uten morens synde mas, blir det latter og stas Han koser seg glugg ihjel og kun for sin egen del, Uten sin menighet er det innad blitt enighet I en slik erfaring, får han livets åpenbaring, Man må leve for seg selv for ingen andre gjør det vel Med humøret på topp returnerer han til sin kropp, Uheldigvis har han glemt at av troll blir han skremt Utslått, men lykkelig, merker han plutseligt, Tau på bein og arm og ånden til Garm Det blir en vekkelse, og til sin forskrekkelse, Hel svelges han av Garm tjo hei sann!