C F C Hu heter Kari Halvorsen, du kan se a når a går Em Am Em Am Når sommern blir til høst, når vintern blir til vår C F C Fra Kroghsgata til Grønland, den veien kjenner'a vel Em Am F G Hu går stort sett aleine, nå som livet går mot kveld
Ref. F G Em Am Men ennå smiler månen mellom blokkene på Enerhaugen F G C Tia er det ingen som kan snu F G Em Am Postgirobygget lyser mer enn tusen stjerner F C G C C D Elva renner fortsatt grå under Vaterlands bru
D G D Borte er livets sommer, da dagene skinte som best F#m Hm A D Da Øystein kom hjem fra sjøen og hele gården blei bedt på fest. D G D Med gaver tel Kari og unga, tur til sirkus på Grønlands torg. F#m Hm G A A Ut på fjorden i den gamle snekka, i dager uten sorg
Ref. G A F#m Hm Men ennå smiler månen mellom blokkene på Enerhaugen G A D Tia er det ingen som kan snu G A F#m Hm Postgirobygget lyser mer enn tusen stjerner G D A D D E Elva renner fortsatt grå under Vaterlands bru
SOLO
E A E Alle har sine røtter, har ei gate dem kan kalle si G#m C#m H E Noen skjelver for morradagen, det blåser en kaldere vind E A E Øystein og unga er borte, forfallet herjer i vår gård G#m C#m A H H Det blåser kaldt fra parkeringshuset, som sto ferdig nå i vår.
Ref. A H G#m C#m Men ennå smiler månen mellom blokkene på Enerhaugen A H E Tia er det ingen som kan snu A H G#m C#m Postgirobygget lyser mer enn tusen stjerner A E H E Elva renner fortsatt grå under Vaterlands bru