I mørke rom der søstre sover. I fuktige huler der djevler dør. Det spyttes ut eder, det sverges og loves At nå skal menneskes sommer blø.
I grålysningen når søstre blir vekket Ruller det eder bak fletter - i sinn. Lykke, manerer og gudsord blir svekket De vredere tanker blir sugd opp og inn.
Det lysner av dag og søstre blir bleke. Det skinner i tenner, øyne og klør. Saker skjer når djevler vil leke, De har sådd i søstre ondskapens frø.
Når solen brenner må søstre i skyggen, En djevelens datter er varm nok fra før. Venner av søstre blir dolket i ryggen, De blør , de tappes, de tørker og dør.
I mørke rom der dag blir natten, Sover søstre i underlige drøm. Det er nå deres herre gir dem skatten, Med kjærlige hov og dikters berøm.
I nattens mulm er erindringen vag, Søstre glemmer hvem de var. Aldri vil natt igjen bli dag, For evig mørke er datteren klar.