Kåre og Grete sitter ved kjøkkenbordet. Grete prøver å lese avisen, men Kåre har tydeligvis noe han vil diskutere.
-Du Grete. Nå synes jeg vi skal kjøpe ny bil. -Ny bil? Er du gal. Det har vi da ikke råd til. -Jo da. Det er bare et spørsmål om å planlegge litt bedre. Jeg orker ikke den gamle bilen lenger. Nå er den på verksted igjen, og deet er tredje gang i år. -Snakker du om å planlegge? Har du sett alle regningene som ligger i skapet? -Hvis dy tar telefonregningen, kan jeg betale strømregningen. Jeg tror jeg har nok penger på kontoen. Noen av de andre regningene synes jeg er litt unødvendige. Vi trenger for eksempel ikke å abonnere på to aviser. -Jo, det gjør vi. Jeg har lyst til å følge med i det som skjer. Dessuten er det viktig for ungene. De har bruk for avisen når de skal gjøre lekser. -Hør nå her. Jeg har snakket med banken, og de kan gi oss et ekstra lån. Hvis vi sparer litt ekstra, går dette fint. -Og hvor har du tenkt å spare? På matbudsjettet, kanskje? Da må vi spise fiskeboller hver dag! Dessuten trenger vi å pusse opp i leiligheten. Badet vårt ser forferdelig ut. -Nei, nå er du vanskelig. Badet kan vi pusse opp senere. -Da håper jeg at du reparerer kraner. Den drypper, og vasken lekker. Det er vann på gulvet. -Kan vi ikke diskutere dette på en rolig måte? Det koster faktisk ganske mye å ha en gammel bil som hele tida må på verksted. -Kanskje vi ikketrenger bil? Det er bare fem minutter til nærmeste bussholdeplass. -Hva? Det er det dummeste jeg har hørt! Uten bil vil jeg bruke mye over en time til jobben. Og hvem skal bære maten hjem fra butikken? -Jeg er redd for å ta opp en nytt lån nå. Tenk om renta går opp! -Ikke se så mørkt på alt, Grete. -Jeg ser ikke mørkt på alt. Jeg prøver bare å være realistisk. Noen må jo være det også i denne familien.