Opp alle jordens bundne treller! Opp I, som sulten knuget har! Nå drønner det av rettens velde, til siste kamp der gjøres klar. Alt det gamle med jorden vi jevner. Opp slaver, til frihet frem! Vi inte har, men alt vi evner til rydning for vårt samfunnshjem.
Så samles vi på valen seiren vet vi at vi får og Internasjonalen skal få sin folkevår.
I høyden vi ei frelse venter hos guder eller fyrsters flokk. Nei, selv i samling vi dem henter i fellesskap vi vinner nok. Alt det stjålne tilbake vi krever, og for vår ånd er et frihets vern! Vår egen hammer selv vi hever og slår, mens vi varme jern.
Så samles vi på valen seiren vet vi at vi får og Internasjonalen skal få sin folkevår.
I mot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned. Og fri for plikt den rike føyes, mens ringhets rett ei kjenner sted. Lenge nok har vi ligget i støvet. Vi stiller frihets krav mot rov. Mot alle retten skal bli øvet slik vil vi ha vårt samfunns lov.
Så samles vi på valen seiren vet vi at vi får og Internasjonalen skal få sin folkevår.
Arbeider, bonde, våre hærer de største er, som stevner frem! Vår arvedel skal jorden være, vi sammen bygge vil vårt hjem. Som av rovdyr vårt blod er suget, men endelig slår vi dem ned! Og mørket, som så tungt oss knuget, gir plass for solens lys og fred.
Så samles vi på valen seiren vet vi at vi får og Internasjonalen skal få sin folkevår.