mellom buskene vi stirret På de som minnet om andre tider Og fortalte at håpet var borte For alltid... Vi hørte alvesang og vann Som sildret Det som en gang var er nu borte Alt blodet... All lengsel og sorg som Hersket Og de følelser som kunne Røres Er vekk... For alltid... Vi døde ikke... Vi har aldri levd