I morket lyste en ensom flamme I kulda varmet ett ensomt bal Fibul-thul vinteren Viste ingen nade For verken gud eller beist.
Jorda skjalv med voldsomme rykk Fra hulene kom frem Udyr som engang la i lenker. I ost og i vest, I nord og i sor, Reiste seg horder og fiender.
Hver einherjer la stille og ventet Pa gull-hanens sang Som om morgenen ville vekke alle De som i slaget skulle do grusomt. Slaget som var sl*tten, Ragnarok.
Denne natten var dommedagsnatten, Den siste natten de stolte guder Og de faele beist I dette liv sklle se. Morgenen var dommedag.
Under en bleiksvart himmel I sno og storm Ventet de pa doden roligt og uten forakt Man lever mest i sine siste timer. ... skjebnen kan ikke ednres.
Den ensomme flammen i morket Og det ensomme balet Sa mer liv i de siste timer Enn verden har sett i all tid