Jeg står ved ror av skipet Og kjører det til landet, Hvor våre fiendes styrke, Hvor ber til fremmede gud. Vi vil å drepe dem Og straffe dem for alle, Da de er kristmanns slaver, Må hjelpe et blå hav Det er en kveld på tid, Vi tar opp våre sverdet, En bleke måne reiser seg Og belyser veien.
Vi går ned til bred Vi hører en stemm: "Drep men blir drept Og du blir ikke glemt!" Jeg løper til en munk, Som holder kors på hånd, Mitt sverdet sla i kropp, Den munken falt og døde.
Et kloster står i flammer Der brenner kristmanns boker Erobring av det landet Skal bringe oss en rikdom. En friske lukt av døden Tar meg en bjornens kraft, Jeg hater svake kristner De snakker sølet løyn. Vi seiler alt tilbake Til våre fedreriket Hvor lever ikke svake, Hvor snøstorm skåner ikke.
Odin, ås av krig, Far av nord, Sønn av vind, Ta de, som døde På slaget til Valhallen