med gufs og hyl jeg visner marken ett uggent gys skiller ved og barken ser tilbake på frost og tåke natt som dag i evig våke gold kulde river mot lys jeg driver
men alle glør dør der der hvor jeg hviler min bør alltid alene der finnes ingen som kan vandre med meg
evig vinter er hva jeg er du er tedd når jeg er nær
sjelen søker evig varme allt den får en ensom harme markens grøde for all tid øde der jeg setter mitt spor min sorg et større enn ord