Om kvelden når det mørkner og allting går til ro Så stenger jeg for stal og for låve Og spurvene de netter seg i hver sitt lille bo Da går vel også du til din kove Men siden vet jeg ikke å få tiden til å gå For i de lange netter da lenges jeg så Da har jeg ikke sinne til å sove
Det mørkner over veien og høsten stunder til Og tåken, den tetner over enge På stierne i skogen har mangen gått sig vill Og stjernene, de stiger så strenge Men kan du ikke komme i aften lille venn Så send et bud og si mig når kommer du igjen Jeg har ikke sett dig på så lenge
Nu står du foran speilet og kjemmer ditt hår Så sort og alvorling er ditt øie Da banker vel ditt hjerte, men hvorfor det slår Det vet du ennu ikke så nøie For ennu har vel ingen fått komme dig nær Og over stolen henger dine fattige klær Ditt skjørt, og dine strømper, og din trøie