I storsalen på Folkets Hus med ei sløyfe som er rød sitter danseskolens minstemann å vet han snart skal dø. For fru Svæveland har sagt:"Småpiker, engasjer!", men de er slett ikke så små, og dessuten er de flere.
Og nå hører han den fjerne torden av bøffelflokk. Det hamrer stilett mot parkett når horden går amok. I stum forferdelse griper han naboens hånd og hvisker et stille:"Mor, må det ende sånn?".
1-2-3, til siden, frem og en fot ned. Parketten knirker, noe tungt er på vei. Og med tennene blottet som til et smil nærmer det seg. Og på 1-2-3...
...så har hun festet sitt grep, hvis slikt kan kalles hun; hun er på størrelse med en liten traktor og heter Gunn. Hun er kretsmester i alt som er tungt og skal hives langt. Han ser på henne og tenker:"Dette kan bli Interessant".
1-2-3, til siden, frem og en fot ned. Parketten knirker, noe tungt er på vei. Og med tennene blottet som til et smil nærmer det seg. Og på 1-2-3...
Om morgenen er det stille i Storsalen på Folkets Hus, bare vaktmester Løen som suger ettertenksomt på en snus. Han har nettopp vaska gulvet, utenfor faller snø. I hånden holder han ei sløyfe som er rød.
1-2-3, til siden, frem og en fot ned. Og ingen her har hørt fra ham på en stund. Sist sett i en brennhet rumba med Gunn going 1-2-3...
Read more: http://artists.letssingit.com/di-derre-lyrics-rumba-med-gunn-2tz3xsv#ixzz3ReRHQR9e LetsSingIt - Your favorite Music Community