Paa den skinnende idavoll Var lidskjalv skuen kald og vid Fra det eneraadene yggs oye Ved de uenddelige greners tingplass Med rutteri nivelheim kvergjelme Kunne ondskapens bitende kulde fules i marg og bein Der de sylskarpe tenner banet vei I den krystallklare jotnekjelda Klang gjallarruner av det hvite urdarvann Daain dvalin dunuyr duratro Forhekset av de livsbaerende knopyer Mellom onde kjellsord av nidhogg verfolne
Ask vet jeg reise seg Yggdrasil kalt Kvit aur uses over treet Derfra kommer dogg Som i daler faller Staar evig grunnover urd kjelda